28.10.2020 Bygstad i Sunnfjord Din IP-adresse: 3.237.254.197 Antall her nå: 232

Bygstad.net - Dr. Bjørn Norén Skip Navigation Links Start Nyheter Kontakt Web Program Medisin Diverse Om

Hvordan forebygge Kreft? 8. november 2012 sto det en artikkel i det annerkjente legetidsskriftet "New England Journal of Medicine" der en gikk gjennom data i en større populasjonsstudie med flere titusen mennesker gjennom mange år. Blant pasienter som sto på kolesterolsenkende legemidler av typen statin (Lipitor, Simvastatin, Pravastatin, Lescol, Crestor, etc) var det 15% lavere dødelighet dersom du fikk kreft. Dette gjalt for alle av i alt 15 ulike kreftformer. Artikkelen sier imidlertid ikke noe om disse legemidlene også forebygger kreft. Studien tok utgangspunkt i pasienter som hadde fått kreft. Muligens kan forebyggingspotensialet være enda større. Undertegnede har skrevet ut statiner til svært mange pasienter i nesten 20 år. Av de som var friske når de startet tror jeg mindre enn tjuefem pasienter har fått kreft. Antallet pasienter som har fått den typen legemiddel er nærmere 1000 enn 500.De aller fleste er i moden alder der kreftrisiko er høyere enn gjennomsnittet i hele befolkningen. 20. mars 2012 sto en lignende artikkel på nettstedet "MedPageToday.com" der en refererte et svært datamateriale som summerte opp pasientforløp i tilsammen over 50 studier om det blodfortynnende stoffet Albyl-E eller som det heter i USA: Aspirin. Om du tar dette fast har du 38% lavere risiko for kolorektalkreft og annen kreft i fordøyelsesorganene. Og samtidig 15% lavere dødelighet om du likevel får kreft, sammenlignet med det som ikke tar legemiddelet. I oktober 2010 sto det en artikkel i "Cancer Prevention Research" om bruk av legemiddelet Metformin. Studien tok for seg kreftrisikoreduksjon sammenlignet med andre legemidler mot diabetes. Samlet sett gikk kreftrisikoen ned med 31%, men pasientgrunnlaget var diabetikere og data kan derfor ikke uten videre overføres til vanlige mennesker uten sukkersyke. Siden metformin senker insulinnivået i blodet og siden insulin er et kraftig vekstfremmende hormon kan mekanismen være lavere insulinnivå. Da kan middelet også ha effekt hos ikke-diabetikere. Det var særlig en sterk siginifikant invers sammenheng mellom metforminbruk og risiko for kreft i bukspyttkjertel og lever, to kreftformer der prognosen ved utviklet sykdom er grim. 26.mars 2010 sto det en artikkel på BBC sine hjemmesider som heller ikke nådde journalistene i vårt land. Kvinner som fikk brystkreft og sto på såkalte betablokkere (for høyt blodtrykk) hadde 71% lavere dødelighet enn kvinner som sto på andre blodtrykksmidler eller ingen blodtrykksmidler. Studien var liten men det var bare "harde endepunkter" (død). Ivrige leger kan også øke risikoen for kreft hos sine pasienter: Data fra HUNT-undersøkelsen viser at pasienter med TSH i nedre del av normalområdet (og derav nesten for høyt stoffskifte) har betydelig generell risikoøkning av kreft.TSH< 0,5 økte risikoen med 34%. Siden den normale kreftrisikoen er 25 - 30 gjennom hele livet er 34% ytterligere økning ikke uten betydning. Dette adderer til samtidig risiko for hjerteflimmer og osteoporose. Allmennleger og endokrinologer bør kanskje tenke seg om før de legger pasientens stoffskifte i øvre normalområde (= lav TSH). KONKLUSJON: Det viktigste enkelttiltak i forebygging er fortsatt: Røykekutt. Røykeslutt vil gi mye mindre kreft i lepper, munn, strupe,lunger, galleveier, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære. Daglig forbruk av alkohol gir også betydelig generell økt kreftrisiko og bør frarådes (Spesielt over én enhet/dag for kvinner og over to enheter/dag for menn). Hypotyreose bør ikke "overbehandles" Men bør legene handle? Burde en vurdere å sette flere pasienter på statin, acetylsalicylsyre, betablokkere og metformin? Det er velkjent at kreft generelt forekommer svært hyppig i noen familier. Visse former for kolorektalkreft er arvelige. Brystkreft er også arvelig i noen tilfeller. En kunne være fristet til å øke forbruket av disse legemidlene på i alle fall noen av disse gruppene. Overnevnte studier granskes og delvis pågår større studier som vil gi sikrere data innen kort tid, men de data som etterhvert samles gjør at undertegnede i utvalgte tilfeller har begynt å ta affære. KILDER: http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1201735 http://www.medpagetoday.com/HematologyOncology/OtherCancers/31742 http://cancerprevres.aacrjournals.org/content/3/11/1451.short http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/8589066.stm http://www.bbc.co.uk/news/health-12999000 http://cebp.aacrjournals.org/content/18/2/570.full

(c) - Dr. Bjørn Norén - 6977 Bygstad